I Journal of Molecular Liquids av 21. mars 2024, kan vi lese artikkelen “Ultra-high dilutions analysis: Exploring the effects of potentization by electron microscopy, Raman spectroscopy and deep learning” Forfatterne er Camelia Berghian-Grosan, Sahin Isik, Alin Sebastian Porav, Ilknur Dag, Kursad Osman Ay, George Vithoulkas. Studien er gjort på universiteter i Tyrkia og Romania.
Homeopati har gjennom årene blitt møtt med at det er “bare vann”. “Så små fortynninger kan ikke virke”. Men vitenskapen går framover. Nå finnes det metoder som kan undersøke våre medisiner på ett fysisk nivå. I denne studien er Aurum, som er gull, i C6, C30 og C200 potenser undersøkt. Det ble brukt transmisjonselektronmikroskopi (TM), videre Rama spektroskopi og Dyp læring (DL) algoritmer for å analysere de ulike resultatene. Forskerne brukte tre ulike potensingsnivåene for renset vann, urenset vann og potensert vannbaserte gull løsninger, homeopatisk medisin. Flere prøver ble vurdert for hver kategori for å skille mellom de ulike potenseringsgradene. (Min anmerkning; en homeopatisk potens er ikke det samme som fortynning. Den er fortynnet 1:100 så ristet kraftig før neste fortynnings trinn.)
Klart ulike organiseringer av nanostrukturer ble med stor nøyaktighet funnet for hver av de tre potensene,C6,C30 og C200, ved bruk av TM, DL algoritmer og Gated recurrent unit (GRU) analyser.
De fant også at nanostrukturene var større i C200 potensen enn i C6 og C30.
Forskerne konkluderer med at disse metodene kan brukes for å identifisere ultrahøge fortynninger, potenser. De mener at disse metodene kan identifisere utgangsstoffet og de ulike potensene på en måte som ikke var mulig tidligere.
Mine kommentarer.
Dette er fysikk på ett svært høgt nivå. Jeg tar forbehold om at jeg har forstått konklusjonene riktig. Studien viser i alle fall at homeopatiske medisiner “ikke er bare vann”, men inneholder nanopartikler og de er gruppert ulikt alt etter potensen.
Forskerne fant også større nanostrukturer i C200 (høgere potens) enn i lave potenser. Kan det forklare det vi ser i praksis at høgere potenser, mer fortynnet, gir kraftigere effekt?
For de spesielt interesserte og som har den rette bakgrunnen, kan finne hele studien her;
