Just One Drop hadde verdenspremiere i London 6. April. I Norge vises dokumentaren på Litteraturhuset fredag 21. April klokken 1800, arrangert av NHL med støtte fra Homeopatistiftelsen. Den vises på engelsk, uten norsk teksting. Produsent Laurel Chiten har vunnet flere priser for sine filmer, og har også blitt nominert til en Emmy-pris. Filmene hennes har blitt vist på festivaler og universiteter. Hun har brukt åtte år på dokumentaren og den viser pasienthistorier, gir forskningsinformasjon, kritikere får sagt sitt, og den belyser NHMRC-rapporten. Hennes mål med Just One Drop er å få i gang en dialog, få folk til å utveksle erfaringer, stille spørsmål, og dele informasjon. Hennes drøm er at homeopati blir integrert i det offentlige helsetilbudet.
NHMRC-RAPPORTEN
Dokumentaren belyser den mye omtalte “Australske rapporten” utarbeidet av NHMRC (National Health and Medical Research Council). Konklusjonen i rapporten ble hyppig delt på sosiale medier, og skepsismiljøet trykket rapporten til sitt bryst, helt ukritisk.
De siste 18 måneder har Homeopathy Research Institute (HRI) og det Australske forbundet for homeopater (AHA) samarbeidet om en grundig analyse av rapporten, og det har resultert i en formell klage til Commonwealth Ombudsmann, offentlig tilgjengelig her. Øverste leder ved HRI, Rachel Roberts, kaller rapporten til NHMRC for dårlig forskning, og mener den mangler objektivitet.
FORSKERE OG BESLUTNINGSTAKERE VILLEDET
I den formelle klagen dokumenteres det alvorlige brudd på vanlig forskningspraksis:
- NHMRC gjorde gjennomgangen av forskningen på homeopati to ganger. De avviste den første rapporten med positivt resultat for homeopatien, til tross for at denne var ledet av en anerkjent forsker, som selv har vært med på å utforme NHMRC’s egne retningslinjer for hvordan litteraturstudier skal gjøres.
- Den første rapporten har aldri sett dagens lys. Den ble bare oppdaget ved at AHA tvang den fram med “Freedom of Information (FOI) requests”. NHMRC nekter fortsatt å offentliggjøre detaljer rundt denne rapporten.
- NHMRC uttalte at resultatene baserte seg på en solid vurdering av 1863 studier. I realiteten baserer den seg bare på 176 studier.
- NHMRC brukte en metode som aldri før har blitt brukt i en oversiktsstudie. De fastslo at for at en studie kunne kalles pålitelig, måtte det være minst 150 pasienter med, og holde en usedvanlig høy standard (5 av 5 på Jadad-score). HRI har ikke kunnet finne en eneste annen studie i forskningslitteraturen som har så høye krav. I tillegg vet man at NHMRC til stadighet selv utfører studier med mindre enn 150 deltakere. I sin argumentasjon for å sette denne grensen på 150 deltakere, henviser de til en enkelt studie, til tross for at denne studien sier i klartekst at denne grenseverdien ikke kan brukes i studier der resultatene måles i “continous outcomes”, noe som NHMRC også opplyser er tilfellet for de fleste homeopatistudier. Videre viser NHMRCs egen dokumentasjon at denne grenseverdien ble innført som en endring i studieprotokollen, flere måneder inn i arbeidet med studien. En helt uhørt fremgangsmåte, og innebærer åpenbart en stor fare for bias.
- Disse totalt uvanlige og tilfeldige krav medførte at 171 av de 176 studiene ble stemplet som upålitelige. Dermed gjensto bare 5 studier. Det forklarer hvordan de kunne ende opp med konklusjonen “ingen pålitelig dokumentasjon”.
- Professor Peter Brooks, lederen av komiteen som gjennomførte rapporten publisert i 2015, unnlot å opplyse om at han var medlem av en anti-homeopati-forening “Friends of Science in Medicine”.
- At ikke en eneste ekspert på homeopati var med i komiteen, er dessuten et brudd på NHMRC’s egne retningslinjer.
- Det uavhengige forskningssenteret Australasian Cochrane Centre uttalte at NHMRC’s konklusjon ikke representerte forskningsstatusen for homeopati for en del tilstander. NHMRC tok ingen hensyn til kritikken.
- Hvis man følger NHMRCs egne krav til pålitelige studier finner man i forskningslitteraturen at det er minst fem kliniske tilstander hvor det ER pålitelig evidens for at homeopati er signifikant virksomt i forhold til placebo – diare hos barn, bihulebetennelse, allergisk rhinitt, øvre luftveisinfeksjoner og smerter i nedre del av ryggen.
- NHMRC leste ingen originalstudier, men baserte sine konklusjoner på systematiske oversikter. Disse må da åpenbart være av svært god kvalitet hvis man skal kunne trekke noen som helst konklusjoner. Men Optum identifiserte bare 7 systematiske oversikter av tilstrekkelig god kvalitet. Det er derfor helt meningsløst av NHMRC å skulle lage en oversiktsstudie av disse. NHMRC uttaler at de “måtte” basere seg på de systematiske oversiktsstudiene, og ikke originalstudiene. Det er feil, de “måtte” ikke det, de valgte det. Mye av problemene med NHMRCs rapport er at den aldri forholder seg til noen av de 176 originalstudiene.
Det er alvorlig at en velrennomert forskningsinstitusjon arbeider på en slik uredelig måte. Ikke bare er det sløsing med offentlige midler, men det resulterer også i at forskere og beslutningstakere blir villedet. Det medfører at befolkningen ikke får riktig informasjon om en trygg behandlingsform. I tillegg er det også med på å undergrave tilliten til de som skal gi oss pålitelig informasjon når sannheten kommer for en dag.
