Skal vi tro på mytene?
Når man tenker på myter, tenker man ofte på støvete, gamle historier. Myter oppstår gjerne i krisetider, som for eksempel i en tid med store politiske eller ideologiske forandringer. Forandringer som skaper utrygghet fordi de rokker ved folks identitet, verdi og ideologi. Derfor samler man seg om gamle idealer og verdier og skaper myter.
Myter oppstår hele tiden, og rundt homeopatien har det oppstått flere. Homeopatien er ikke ny, den er over 200 år gammel, men den representerer en helt annerledes måte å tenke helse, sykdom og medisin på. Dette er gode grunner til at utryggheten og motstanden står sterkt i deler av befolkningen.
La oss se litt nærmere på en av mytene.
Myte: «Det finnes ingen forskning som beviser at homeopati virker»
Dette er trolig den oftest siterte og mest feilaktige påstanden om homeopati. Forskning på homeopati er et relativt nytt område, så det er sant at det ikke er mange studier, men noe bevis er noe annet enn ingen bevis.
Innen enden av 2014 ble 189 randomiserte kontrollerte forsøk med homeopatisk behandling av 100 forskjellige medisinske tilstander publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.
Av disse var 104 forsøk placebo-kontrollert og kvalifisert for detaljert gjennomgang:
– 41% var positive (43 forsøk) – fant at homeopati var effektiv.
– 5% var negative (5 forsøk) – fant at homeopati ikke virket.
– 54% var mangelfulle (56 forsøk) – kunne ikke brukes til å konkludere og gi sikre svar.
Hvordan kan dette sammenlignes med bevisene innenfor konvensjonell medisin?
I en analyse av 1016 systematiske gjennomganger av randomiserte kontrollerte forsøk med konvensjonell medisin hadde påfallende lignende funn:
– 44% var positive – behandlingen virket.
– 7% var negative – behandlingen var sannsynligvis skadelig.
– 49% vart mangelfulle og kunne ikke brukes til å konkludere om behandlingen hadde noen effekt eller om den kunne forårsake skade.
Selv om prosentandelen av positive, negative og mangelfulle resultater er ganske lik mellom homeopati og konvensjonell medisin, er det viktig å legge merke til den store forskjellen på antall forsøk som har blitt gjennomført. 188 individuelle forsøk i homeopati og 1016 multiple forsøk på konvensjonell medisin. I hvert av de 1016 forsøkene som har blitt utført på konvensjonell medisin, har det vært med flere forsøkspersoner. Det vil si at behandlingen har blitt utprøvd på svært mange mennesker sammenlignet med homeopatisk forskning.
Dette understreker behovet for mer forskning av høy kvalitet på homeopati, spesielt på de mest lovende studiene som allerede finnes. positive studies.
Forskjellene i antall studier innenfor disse to retningene er heller ikke overraskende når man ser hvor lite penger som blir satt av til forskning på komplementær og alternativ medisin (CAM).
I England blir for eksempel bare 0,0085% av budsjettet innen medisinsk forskning brukt på CAM, og homeopati er bare en av flere komplementære behandlingsformer.
I Norge er det også bare en liten prosentandel av budsjettet innen medisinsk forskning som blir brukt på CAM.
Referanser:
HRI – Homeopathy Research Insistute:
Hva er fagfellevurdering?
https://snl.no/fagfellevurdering
Mytens makt. Forskning.no:
