Vi som menneskehet er ikke bare under angrep av terrorister, men også av resistente bakterier. Denne uken, 16.-22. November, har WHO fokus på antibiotikaresistens. Naturen og mikrobene er tilpasningsdyktige, og vil alltid finne nye måter å uttrykke seg på. Strategien med å bekjempe mikrobene har vist seg å være en tapt kamp. De utvikler resistens. Antibiotikaens resurser er i ferd med å bli uttømt. “No action today means no cure tomorrow” kom det fra WHO i 2011. Virusstammer det vaksineres mot dukker etter en viss tid opp i en ny variant. Strategien med å drepe terrorister for å få bukt med terrorisme har bare ført til mer terror. Det er på tide å tenke nytt. Velge bort det som ikke fungerer.
Veien å gå for å få bukt med antibiotikaresistensen er å styrke individet. Hvordan gjør vi det? Med visdom og kjærlighet. Lys og varme. Kontakt mellom mennesker. Velge det som gir vitalitet. Respekt for jorden gir vital mat. Velge det som gir liv, velge det som er rent. Velge behandlingsalternativer som jobber med kroppen og ikke mot den. Dette er dypøkologi. Økologi gir mikrobiotisk og miljømessig mangfold. Vi som menneskehet er ett. Alt henger sammen. Vi har bare en jord. Vi har bare en kropp. Hva gjør vi med den?
I vitenskapen ser man at virusene har hatt en sentral rolle for utviklingen av vårt DNA. Virus som også kan ta livet av oss har ført oss videre på utviklingsveien. Det er også vanlig å se utviklingssprang hos barn etter gjennomgått barnesykdom. Og paradoksalt nok ser det ut til at terroristene også fører oss som menneskehet videre i utviklingen. På vei mot et større globalt fellesskap.
Kanskje bør vi se på terrorisme som et symptom på et sykt samfunn, at det er noe vi må se nærmere på? Er det mulig å nærme seg dette symptomet på en annen måte enn med bekjempelse? Nicolas Henin som var tatt til fange av ISIS sier: “Den enenste måten å bekjempe ISIS på er ikke ved å bombe dem, men ved å beskytte Syrerne som ønsker dem ut av landet”.
Arne Næss, 95 år gammel, oppsummerte sin filosofi:
«Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.
Dypøkologi er en tenkemåte for fremtiden. Den kan hjelpe oss å finne alternativer til det som i dag synes å være livsfarlig og uforpliktende tankeløshet. Dypøkologi er en form for moralsk alvor, basert på analyse og vitenskap. I bunn og grunn tar dypøkologien sikte på å avklare hva livskvalitet er og hvilke varige gleder vi kan ha som mennesker. Derfor er dypøkologi også fantasi og lek. Men i kjernen er dypøkologi en holdning. En forpliktende holdning.»
Homeopati og antibiotikaresistens, dokumentasjon.
