Forskning på kjemisk vs homeopatisk medisin.
Dobbel blindtest er selve kronjuvelen i tradisjonell forskning. I korthet går testen ut på at pasientgruppen deles i to. En gruppe får medisin som skal testes ut, og en gruppe får tilsynelatende like medisiner uten virkestoffer. Den doble blindheten er at hverken testpersonene eller legene som deler ut medisinen og kontrollerer virkningen vet hvem som får hva.
Kjemisk medisin angriper som regel lidelsen direkte. En smertestillende medisin demper smerten. Den gjør i utgangspunktet ingenting for å fjerne årsaken til smerten. Dobbel blindtest er derfor svært effektiv for å slå fast om slik medisin virker.
Homeopatisk medisin er annerledes
Dobbel blindtest er utviklet av blant annet legemiddelindustrien. Den er utviklet for å dekke deres behov for testing. Og den brukes rått for å slå fast at alt som ikke kan testes på samme måte er udokumentert.
Homeopatisk medisin er utviklet for å hjelpe kroppen med å bli kvitt årsaken til en lidelse. Ikke den direkte årsaken, men den underliggende, dypeste årsaken.
Et eksempel som vi alle kjenner kan illustrere forholdet. [LINK til Forsking.no Hodepine kan skyldes flere ting]. Blant annet kan det skyldes væskemangel og stive nakkemuskler. En vanlig smertestillende vil hjelpe i begge tilfeller. I hvert fall i 3-4 timer. Da går virkningen ut. Hvis vi ikke har tilført kroppen væske eller fått løst opp vår stive nakke, vil smertene komme tilbake.
Homeopati prøver å finne årsaken. Ikke bare om det skyldes væskemangel eller stiv nakke, men hvorfor pasienten lider av væskemangel eller stiv nakke. Deretter vil homeopati forsøke å behandle den årsaken.
Nå var vel dette et litt dårlig eksempel. Løsningen på dette problemet er kanskje å drikke vann eller få massasje. Eller kanskje er ikke det nok. En pasient som stadig har hodepine som skyldes stiv nakke, kan kanskje få dette som følge av allergiske reaksjoner, angst, vonde drømmer osv. osv. I mange tilfeller er dette problemer som kan nøstes opp gjennom en homeopatisk behandling. Årsakene kan og ligge i «lag på lag» som må fjernes et etter et.
Når homeopaten skal foreskrive en medisin, nytter det altså ikke å finne identiske pasienter og gi disse forskjellig medisin uten at homeopaten vet hvem som får hva. Rett og slett fordi det vanligvis ikke finnes to like sykehistorier. Den medisinen som virker på pasient A kan være virkningsløs på pasient B.
Slik forsker vi på homeopati
I tillegg til de forskjellige årsakene, er vi mennesker skrudd sammen forskjellig. Vi har forskjellig «konstitusjon» som vi kaller det på fagspråket. Styrking av konstitusjonen er en generell styrkning av kroppens evne til å helbrede sykdom og plager. De forskjellige konstitusjonene reagerer positivt på forskjellige medisiner. Dette gjør det enda mer komplisert å finne rett medisin, og det er ikke til å komme i fra at i blant så bommer vi.
Men feil medisin kan være godt for noe. I en nylig norsk doktoravhandling ved universitetet i Tromsø, slår doktor Trine Stub fast at både feil medisin og riktig medisin i feil doser, kan gi bivirkninger. De kan forsterke plagene eller gi utslag av andre plager. Selvsagt ønsker ingen homeopater at pasientene skal få bivirkninger av behandlingen. Men ting er sjeldent så gale at de ikke er gode for noe. Bivirkning er og en virkning. Når medisinen har bivirkninger, så har den også virkning.
