Konsekvensen av antibiotikaresistens kan bli katastrofal
Noen av oss må bruke mindre antibiotika
Vitenredaksjonen I Aftenposten tar for seg antibiotikaresistens- problematikken i gårdagens avis (1.9). Forfatteren, Ph.d i mikrobiologi Jessica Lönn- Stensrud, skriver at vår antibiotikabruk gir risiko for at fremtidige generasjoner blir uten effektiv medisin, og konkluderer med at noen av oss må bruke mindre antibiotika. Hun sier at vi må se på antibiotika som en ikke-fornybar ressurs som må beskyttes og spares på slik som andre ikke-fornybare ressurser.
I følge rapporten “Review on antimicrobial resistance, tackling drugresistant infections globally” kan antallet døde pga antibiotikaresistens bli så høyt som 10 millioner årlig i 2050. Lönn-Stensrud sier: “Om ikke lenge står vi foran en verden der vi møter samme scenario som før antibiotika-æraen.”
Interessekonflikt?
Hun fortsetter: “Den store utfordringen er at min interesse som pasient ikke alltid stemmer overens med resten av samfunnets interesse. Det å ta antibiotika kan innebære en fordel på et individuelt plan: Man blir raskere frisk, til en tilsynelatende veldig liten kostnad, siden antibiotka er et legemiddel med få bivirkninger.”
Det er mulig at antibiotika har færre bivirkninger enn andre legemidler, men antibiotika har bivirkninger. Den påvirker tarmfloraen, som er svært viktig for immunforsvaret. Immunforsvaret er igjen svært viktig for å unngå nye infeksjoner. Gjentatte antibiotikakurer fører til et dårlig immunforsvar, som igjen fører til gjentatte infeksjoner, og på sikt til antibiotikaresistens.
Katastrofal konsekvens kan føre til nytenkning
Forfatteren avslutter artikkelen med at det foreløpig ikke fins noen forslag til løsninger, at konsekvensen av antibiotikaresistens er så uhyre katastrofalt, og at det derfor er viktig at antibiotikaresistens bringes opp I alle diskusjoner som omhandler vår og verdens fremtid.
Konsekvensen av antibiotikaresistens er katastrofal. Det kan vi enes om. Tør vi å se det i øynene, vil vi kanskje også være villig til å åpne øynene for andre behandlingsmetoder. Kanskje stille oss spørsmålet om det fins behandlingsmetoder som er mer skånsomme, men likevel effektive. Behandlingsmetoder som gjør at pasientens interesse, også stemmer overens med samfunnets interesser.
Det fins forskning som viser at homeopati har effekt på gjentatte infeksjoner, men det er liten vilje fra myndighetenes side til å sette seg inn i den forskningen som fins.
Homeopater har lang erfaring med å behandle pasienter med infeksjoner, og erfaring viser at homeopati kan virke minst like fort som antibiotika ved akutt sykdom. I tillegg vil tendensen til å få gjentatte infeksjoner bli mindre.
Kan det tenkes at de alvorlige utsiktene gjør at også erfaringsbasert kunnskap igjen blir vektlagt?
Forslag til løsning
Når en behandler en akutt infeksjon homeopatisk forventer en rask bedring, så for å begrense antibiotikabruken kan en godt forsøke homeopati først ved akutt sykdom, og ha antibiotikaen i bakhånd. Hvis homeopati er førstevalget , vil bruken av antibiotika gå ned og resistensfaren bli mindre. Unngår vi antibiotikaresistens vil antibiotikaen kunne bli brukt med god virkning på de alvorlige infeksjonene.
Dette er ett forslag til løsning på problemet. Det betyr ikke at det er det eneste, og at det vil løse hele problemet, men det kan være en god start til å begrense antibiotikabruk. f.eks. ved ørebetennelser hos barn, gjentatte luftveisinfeksjoner og gjentatte urinveisinfeksjoner. Med tanke på kommende generasjoner, og i global sammenheng, vil det være forsøket verdt.
