Homeopati kan brukes av alle. Foto: Sura Nualpradid, freedigitalphoto
I Norge har 37 % av den voksne befolkningen vært hos homeopat en eller annen gang. I tillegg ser vi at foreldre med barn som sliter med gjentatte luftveisinfeksjoner og andre kroniske plager oppsøker homeopat, og opplever rask bedring. I Norge er nå hver fjerde pasient hos homeopat under 10 år. Også internasjonalt er andelen barn som mottar homeopatisk behandling økende. I Tyskland utgjør barn under 16 år 28 % av alle pasienter ved homeopatiske legepraksiser.
Loven reduserer valgfrihet og pasientmedvirkning
Tallenes tale er klar: Befolkningen både i Norge og internasjonalt ønsker homeopatisk behandling, og de opplever lindring. På tross av dette er dagens situasjon i Norge at
• homeopater ikke har lov å markedsføre eller informere om effekter av homeopatisk behandling
• homeopater ikke kan informere om hvilke homeopatiske behandlingsformer som anses som mer eller mindre effektive
• muligheten til å formidle forskningsresultater knyttet til effekt ved homeopati til allmennheten er svært begrenset
• det per i dag ikke eksisterer et tilfredsstillende kontroll- og sanksjonsapparat for homeopatiske tjenester.
Tittelen homeopat er i dag ikke beskyttet på linje med andre typer helsepersonell. I stedet legger lov om alternativ behandling slike sterke begrensninger med hensyn til informasjons- og valgfrihet for pasientene. Pasienter som ønsker å motta kvalifisert homeopatisk behandling har i dag en sterkt redusert mulighet til selv å foreta informerte valg av behandlingsform og behandler. Pasienter som det ikke finnes noe behandlingstilbud for innen det etablerte helsevesen blir ikke henvist til homeopatisk behandling.
Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) arbeider bl. a. for å fremme homeopati som en komplementær behandlingsform. Det er i den sammenheng helt avgjørende at det legges til rette for best mulig samhandling mellom skolemedisin og homeopati. Med dagens system, sanksjonert gjennom lov om alternativ behandling, kan hvem som helst kalle seg homeopat og tilby homeopatisk behandling. I tilfeller hvor det er tilrådelig med rask henvisning fra homeopat til annet helsepersonell, er det avgjørende at homeopaten er kvalifisert og dermed i stand til å ta beslutning om slik henvisning. I dag har man ingen garantier for at dette skjer og pasientsikkerheten fremstår som klart svekket.
Økt valgfrihet og sikkerhet for pasientene
Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) leverte i februar 2012 søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om autorisasjon etter helsepersonell loven. Rent formelt vil en autorisasjon gi beskyttelse av tittelen homeopat, og forbeholde den for utøvere som kan dokumentere en nærmere bestemt type før- og etterutdanning.
I praksis vil en autorisasjon bidra sterkt til
• økt samhandling mellom homeopater og den etablerte helsetjenesten. Dette er også i tråd med målene i regjeringens såkalte samhandlingsplan;
• økt sikkerhet og kvalitet innen det homeopatiske helsetilbudet i Norge;
• bedre mulighet for pasientmedvirkning der pasienten ønsker homeopatisk behandling;
• økt, sikrere og nøytral informasjon om homeopati
Søknaden er nå til behandling i helsedirektoratet, som så vil gi sin innstilling til departementet, som tar den endelige beslutningen. NHLs erfaring er at det på hhv. byråkratisk og politisk nivå er en betydelig forskjell i synet på autorisasjon. I møter med blant annet helse- og omsorgskomiteen, har vi opplevet stor grad av forståelse for vårt syn og en vilje til å etterleve politiske vedtak om økt samhandling. Direktoratet har på sin side tidligere utstedt flere interne skriv, hvor det samlet sett tilrådes ikke å gi autorisasjon, verken til homeopater eller andre tilbydere av komplementær behandling.
Ett hovedpoeng for direktoratet er – uforståelig nok for NHL – at det ikke er noen risikofaktorer som tilsier at homeopat-tittelen gis beskyttelse. Nå er vel å merke homeopati risikofritt hva gjelder behandlingsformen og de medisiner som brukes; Et vesentlig poeng ved homeopati er nettopp at behandlingsformen motvirker den sterkt samfunnsskadelige utviklingen i retning av antibiotika-resistens, og at det ikke er noen alvorlige bivirkninger forbundet med behandlingen.
Imidlertid innebærer den mangel på informasjon og samhandling som er beskrevet over en betydelig risiko for at pasienten ikke mottar riktig behandling. I den grad risikovurderinger skal være avgjørende for spørsmålet om autorisasjon, må vurderingen gjøres ut fra en slik helhetlig tenkning.
Rettigheter og plikter
Som NHL har fremhevet i sin søknad, vil en autorisasjon ikke bare gi kvalifiserte homeopater økte muligheter, men også plikter. Homeopater bør dømmes etter de samme strenge retningslinjene som annet helsepersonell, og ved brudd på helsepersonell loven bør det samme sanksjonsapparatet stå til rådighet, både for brukere og myndigheter. NHL ønsker et slikt rammeverk velkommen. Som vilkår for medlemskap, stiller NHL strenge krav til så vel skolemedisinsk som homeopatisk før – og etterutdannelse. Homeopater som innehar disse kvalifikasjonene vil tåle å bli vurdert etter samme standard som annet helsepersonell.
Ingen velsignelse
På tross av stadig sterkere forskningsbasert dokumentasjon på de positive effektene av homeopati, er det fortsatt ulike – og sterke – meninger om denne behandlingsformen. NHL er innforstått med at det alltid vil være meningsforskjeller knyttet til behandlingsformer som ikke utelukkende baserer seg på tradisjonell skolemedisin. Det er da heller ikke disse meningsforskjellene NHL vil til livs gjennom sin søknad. En autorisasjon av homeopati innebærer ikke at man velsigner homeopati som behandlingsform. En autorisasjon vil imidlertid innebære at man gir de hundretusener av pasienter som ønsker homeopatisk behandling de rettigheter og muligheter de bør ha for å kunne foreta informerte og riktige valg.”
Artikkelen ble publisert i Klassekampen, 15.03.2013
275″]
