Skivebom fra australske myndigheter
Myndighetene etterspør forskning på homeopati. Noen leger argumenterer med at de ikke kan henvise til homeopat på grunn av manglende vitenskapelig dokumentasjon. I den siste tiden har det vært store oppslag i pressen om homeopati og forskning.
Hvorfor vi ikke kan stole på rapporten fra australske myndigheter
Rapport fra NHMRC (National Helath- and Medical Research Council, Australian Government)
En australsk forskningsrapport har konkludert med at homeopati ikke har effekt for noen sykdom, og blir brukt av Forbrukerombudet til å fronte deres sak om tilsyn med utøvelsen av alternativ medisin. De mener at denne rapporten viser at politikerne nå må sette foten ned.
Har noen stilt seg spørsmålet om den australske oversiktsstudien er til å stole på?
Massiv kritikk som ikke blir tatt til følge
For rapporten har høstet massiv kritikk. Allerede under arbeidet ble svakheter påpekt, men ingen av argumentene fra bl.a. Homeopathic Research Insitute (HRI) ble tatt til følge. De har etter publikasjonen av den australske rapporten fra NHMRC, skrevet et innlegg på deres hjemmeside med informasjon til pressen. De beklager at studien ikke oppfyller den standard som må til for slike studier, og at den ikke gir et riktig bilde av effekten av homeopatisk behandling.
Feilaktig konklusjon pga elementær forskningfeil
De feilaktige konklusjonene beror først og fremst på at man har blandet sammen forskjellige typer homeopatisk behandling.
Den australske rapporten går slik fram:
Spørsmål: Er homeopati effektivt for sykdom A? Ja, en studie viser at homeopati fungerer for sykdom A. Men da trekker NHMRC fram en studie på samme sykdom A, med et negativt resultat hvor en annen homeopatisk metode er benyttet. Det ville være det samme som å si at forskning viser at antidepressiva virker ved depresjon, men i og med at et forsøk har vist at angstdempende medisin ikke virker på depresjon, så virker ikke skolemedisin. En slik konklusjon ville (helt riktig) aldri blitt akseptert av noen. Det samme gjelder for homeopatien. En kan ikke bare putte alle homeopatiske forsøk i en sekk og så trekke konklusjoner på grunnlag av de samlede resultatene. Vi må se nøyaktig hva slags homeopatisk behandling er benyttet, uten å blande ulike metoder sammen.
Hvorfor blir gode studier utelatt?
NHMRC har byttet ut studier med positive resultat til fordel for studier med negative resultat, og har valgt å utelate noen av de studiene som er av høyest forskningsmessig kvalitet og som viser at homeopati fungerer.
Svensk forsker kritiserer den australske rapporten
Robert Hahn som er forskningssjef på Södertälje sjukhus var også tidlig ute med kritikk over oversiktsstudien.
Hahn sier: Det första jag ser är att man faktiskt inte läst några enskilda studier om homeopati utan enbart grundar sina bedömningar av ett antal meta-analyser. Man har exluderat allt som är skrivet på andra språk än engelska (mycket om homeopati är på tyska). Om meta-analysen inte beskriver den primära effekt-variabel har man skrotat den också (här kunde man ju ha tittat i originalstudierna, men det har man inte gjort). Ett genomgående drag är att negativa uttalanden om homeopati får gott om utrymme. Där en fördel kunnat påvisas följs den alltid av förklenande omdömen, ofta att studien är ”för liten” eller att det borde finnas många studier som visar samma sak för att man skall tro på det.
I mange studier som beskrives som negative i den australske rapporten har forskerne sammenlignet resultatene for homeopati med skolemedisinsk behandling (ikke med placebo) og funnet at behandlingene var like effektive. Da kan en ikke trekke som konklusjon at homeopati ikke fungerer.
En systematisk oversiktsstudie over oversiktsstudier
Januar 2014 poengterte Complementary Medicines Australia (CMA) flere svakheter ved studien. Blant annet at NHMRC ikke har kommet med en god forklaring på hvorfor bare systematiske oversiktsstudier og ikke den originale forskningen har vært vurdert.
Ingen fagkunnskap i forskningsteamet
Forskningsgruppen har ikke hatt homeopatfaglig ekspertise i teamet. Mye av kritikken som er kommet kunne vært unngått hvis homeopatiens særegenhet var tatt i betraktning.
Forskning på homeopatiens premisser
Gullstandarden i forskning er en dobbeltblindet placebo kontrollert randomisert studie, det vil si at det er et tlfeldig utvalg hvor noen får placebo og noen får medisin. Hverken legen eller pasienten vet hvem som får hva. Dette egner seg når en skal finne ut om en medisin har effekt på en spesiell sykdom. Homeopati er en helhetlig og også individuell behandlingsform, Det betyr at vi ikke bare tar hensyn til den spesifikke sykdommen, men ser den i sammenheng med hele mennesket, og har som mål å gi en medisin for denne helheten. Dette betyr at for en sykdomsdiagnose vil homeopaten kunne gi eksempelvis 50 forskjellige medisiner avhengig av individuelle faktorer.
Dette gjør det langt mer komplisert og ressurskrevende å gjennomføre forskning på homeopati med det som regnes som de beste forskningsmessige metodene. Derfor må også forskeren ha høy kunnskap om homeopati og det kreves langt mer ressurser til å gjennomføre denne forskningen.
De dobbeltblindede randomiserte studiene har til hensikt å vise om de homeopatiske medisinene har effekt. Pragmatiske kontrollerte studier sier noe om og i hvilken grad behandling av homeopat fungerer sammenlignet med annen eller ingen behandling. Gjennom disse studiene tar en hensyn til homeopatiens særegenhet.
Annen type forskning som er gjort er å vise at homeopatiske medisiner virker ved å bruke målemetoder som EEG.
Publikasjoner
Vanligvis når forskning på konvensjonell medisin blir publisert, blir negative resultat holdt tilbake. Dette er et velkjent fenomen innenfor forskningen. Allerede i 1997 publiserte Linde m.fl. en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet The Lancet. De hadde funnet at samlet sett så viste forskningen positiv effekt av homeopati. Men i og med at det er et velkjent fenomen innenfor forskning generelt sett at noen (oftest negative) studier ikke blir publisert, så hadde Linde regnet på dette. De kom fram til at for at resultatet samlet sett skulle bli negativt måtte det i tillegg til de allerede publiserte 186 publiserte forsøkene være 923 forsøk uten noen effekt, hvert med 118 pasienter, for at effekten samlet sett ikke skulle være positiv.
Men de senere år har det når det gjelder homeopati vært et helt motsatt bilde. Her ser det ut som at de medisinske tidsskriftene kun ønsker å publisere det som viser negativ effekt. Det har blitt for kontroversielt å publisere studier med positiv effekt. De medisinske tidsskriftene har rett og slett blitt redde for å publisere resultater som viser at homeopati har effekt.
Ett eksempel er barnelege og homeopat Heiner Freis studie på ADHD. Det medisinske tidsskriftet The Lancet nektet å publisere studien, der alle formaliteter var oppfylt. Studien er svært interessant. Les mer om den her. ”Vi fikk til svar at studien var velgjort, men at den ikke passet inn i tidsskriftet. De skrev at deres lesere ikke var interessert i dette materialet. Åpenbart ville de ikke publisere en studie som erkjenner homeopatien,” sier barnelege og homeopat Heiner Frei.
Når det er slik at det er vanskelig å få publisert gode studier på homeopati, kan vi stole på oversiktsstudier som jo er en oversikt over bare det som er publisert?
Kilder:
Dagens Homeopati, red. Marina Szöges http://dagenshomeopati.se/2015/03/13/australiens-nhmrc-publicerar-bristfallig-rapport-om-homeopati/
Homeopati for alle, Michael Skansen “Store brister i australsk rapport om homeopati” http://www.homeopatiforalla.se/nyheter/stora-brister-i-australisk-rapport-om-homeopati
AHA Australian homeopathic association http://www.homeopathyoz.org/images/news/AHA_media_release_2014.pd
The Society of Homeopaths http://www.homeopathy-soh.org/research/evidence-base-homeopathy/clinical-trials/
Oversikt over tilstander/sykdommer hvor studier viser positiv effekt av homeopati, laget av British Homeopathic Association http://www.britishhomeopathic.org/conditions-with-overall-positive-evidence-for-homeopathy/
